Variasjon
Ånderdalen nasjonalpark har lett tilgjengelige og varierte landskap mellom to hav, med høgfjell, skogkledde lier, vatn og elver og myrer. Her kan man se tydelig hvordan den siste istiden har formet den harde berggrunnen hovedsakelig bestående av hard granitt.
Glattskurte berg og morener med store steinblokker
Området er innrammet av storslåtte fjell. Istind (851 moh) er det nordligste punktet i nasjonalparken. I vest ligger de særpregete og markerte Kvænan, nasjonalparkens høyeste fjell og det nest høyeste på Senja, 964 moh. Sør for Selfjorden ligger storslåtte Luten og Grinda, og mot sør finner vi Jøvikfjellet. Midt i området kneiser den markerte Kolkjerka (745 moh).
Bilde 1. Gjeska i høstfarger. Foto: Andre Bonotto. Bilde 2. Kvænan. Foto: Olaf Berger.
Bilde 1. Dansende nordlys: Foto: Andre Bonotto. Bilde 2. Fjellbilde. Olaf Berger
I Ånderdalen gir det geologiske mangfoldet grunnlaget for både landskap og biologisk mangfold. Berggrunnen består av granitt og ble dannet for 1,7 milliarder år siden. Mens glattspylt berg dominerer i fjellene, er forsenkningene og dalene dekket av løsmasser som isbreene har lagt fra seg. Langs Kapervatnet og Åndervatnet danner morener hauglandskap med store steinblokker. Holmene i Åndervatnet er slike morenehauger. Haugmorener er typisk for stagnerte isbreer. Sør for Åndervatnet finner man flere canyons. Den dypeste skjærer seg 40 meter ned under terrenget omkring.
Vatn og vassdrag
I nasjonalparken er det et mangfold av vatn, elver, fosser og stryk. Det største vassdraget starter helt nord i området, går sørover gjennom Kapervatnet, via et trangt gjel til Åndervatnet. Vatnet har utløp i Ånderelva som i fosser og stryk renner gjennom Ånderdalen. Den får tilløp av Holmeelva før den ender i havet i Tranøybotn. Rundvatnet, Langvatnet og Sørvatnet samler seg i Gjeskaelva. Øverst i Gjeskadalen ligger en foss med et fall på vel 60 meter. I nedre del av Tverrelva, som kommer fra Kvænvatnet, er det også en markert foss. Langvatnet, Lutvatnet og Selfjordvatnet danner sammen med Sørleva, Selfjordvassdraget.
En av flere fosser i Ånderdalen. Foto: Rikki Martin Langnes
Bilde 1. Frossen myrtjern. Foto: Rikki Martin Langnes. Bilde 2. Myrlandskap. Foto: Rikki Martin Langnes
Myrene
De store myrene og den høge fuktighet i marka er typisk for et kystlandskap som ligger så åpent mot vest som det Senja gjør. Her finner man hele spekteret fra ”bunnløse” myrsumper, velutviklede sigemyrer, grunne terrengdekkende myrer til ganske fuktig skogbunn. Sigemyrene er den vanligste myrtypen.