Sølvfurua

På myrene er smalsoldogg, rundsoldogg, flaskestarr, bukkeblad, tettegras, torvull, duskull, blåtopp og molte vanlige arter. Ved elvene kan skogbunnen variere fra tett dekke med skrubbær til områder der høgstauder og bregner dominerer. Typisk er skogstorkenebb, myskegras og flere vierarter. I bjørkeskogen dominerer blåbærlyngen med arter som fugletelg, kvitlyng, skogstjerne og gullris. Helt til fjells finner man hestespreng, rabbesiv, fjellpryd, stjernesildre og fjelltjæreblom.

I elver, bekker og vatn går det ørret og røye. Trepigget stingsild finnes enkelte steder. Vassdragene kan by på godt sportsfiske, og av og til kan man få stor fisk. I den nedre delen av Ånderelva går det laks, sjøørret og sjørøye.

Litt høyere opp i landskapet, heipiplerke, steinskvett og blåstrupe. Løvsangeren finnes over alt. I den eldste furuskogen finner du rødstjerten. Av spettene er tretåspett vanlig, men kan også treffe på dvergspetten og gråspetten. Blant endene er stokkand, brunnakke, krikkand, kvinand og siland de du ser flest av. På mange av vatnene hekker både smålom og storlom. Av vadefugler er småspove, enkeltbekkasin, rødstilk og rugde vanlig. Strandsnipe og fossekall kan du se langs elvene, og sivspurv ved fuktige områder. Sandlo og heilo er typisk for fjellområdene. Man kan treffe de vanlige måkeartene, terner og tyvjo innover i nasjonalparken, og orrfugl i de skogkledte liene. Lirypa finner man fra lavlandet til fjells, mens fjellrypa kan være tallrik i steinurene i snaufjellet.